17mai
Jeg tror ikke folk forstår hvor kjipt det er å ikke være i Oslo på 17. mai. Ok da, det er sikkert koselig i Bergen, Trondheim, Stavanger, Skien, Fredrikstad, Kabelvåg, Alta osv, men hva gjør man når man ikke er i NORGE? Jeg burde jo være ekspert, jeg har tross alt spendert snart 9 av mine til sammen 23 nasjonaldager i utlandet. Det eneste jeg vet er at så lenge jeg får hatt på meg bunaden og følt meg som en tjukk budeie i minst 3 timer så er jeg happy. I dag skal jeg i studio, og etter det skal jeg i Sjømannskirken (døvt, selv på 17. mai), alt uten et hint av bunad. Ikke jordbær, ikke marsipan, ikke Solo, wienerpølse, kroneis, rømmegrøt eller vafler. Jeg begynte nesten å grine da jeg hørte på nasjonalsangen i morges. Jeg tør ikke se på sending fra barnetoget.
Ok, nå ringte jeg mamma og overtalte henne til å ha med bunad til meg. Også sa hun at de kanskje hadde rømmegrøt i kirken. Da kan jeg hvertfall slippe å stresse med kirkevennlig antrekk (jeg har ingen). Det eneste som kunne gjort dagen verre var hvis det var strålende sol ute og fuglene kvitret Norge i Rødt, Hvitt og Blått. Da hadde jeg dævva.

Hilsen i fjor.

Sånn jeg føler meg i dag. Ganske nøyaktig.
!!!!!!UPDATE!!!!!!
Ankom kirken sulten som en gorilla, fikk servert "snitter" på dvaskt engelsk slappbrød. Og kaken? DEN HADDE IKKE BÆR I. Jaja, Märtha spiste iallefall akkurat likte bedriten mat.















